Konsentrasjonsleirene

1) Hvilke grupper ble sendt til konsentrasjonsleirene?Jøder, sigøynere, homoseksuelle, politiske fanger, kriminelle, andre religiøse som Jehovas Vitner og asosiale (funksjonshemmede, alkoholikere, prostituerte og andre med ulike etnisitet) ble sendt til konsentrasjonsleirene.
2) Hvor mange omkom?
Omtrent 9-11 millioner mennesker omkom i konsentrasjonsleirene. Ca. 6 millioner av dem var jøder.

3) Hva var forskjellen på Sachsenhausen og Auschwitz?
I Sachsenhausen var de fleste fangene tyske politiske fanger og asosiale. Sachsenhausen var ikke en utrydningsleir, men en interneringsleir. Auschwitz var en utrydningsleir og de fleste fangene var jøder. I denne leiren ble mange sendt til gasskamre hvis de ikke kunne arbeide. I tillegg var det i denne leiren at Josef Mengele utførte sine umenneskelige eksperimenter på fangene.

SACHSENHAUSEN

AUSWITZ

JOSEF MENGELE

4) Hvordan forklarte de tyske soldatene seg etter krigen?
De tyske soldatene forklarte senere at de ikke hadde valg ettersom de hadde risikert å bli sent til konsentrasjonsleirene hvis de sa noe imot. I tillegg hevdet mange at de ikke visste hva som skjedde i konsentrasjonsleirene enn at det var vanlige arbeidsleirer.



KILDER:

• http://no.wikipedia.org/wiki/Sachsenhausen
• http://no.wikipedia.org/wiki/Auschwitz
• http://no.wikipedia.org/wiki/Josef_Mengele

Hansa og Simon

DDR - Deutsche Demokratische Republik

1) Hva skjedde med Tyskland etter andre verdenskrig?
Etter andre verdenskrig ble Tyskland delt i fire deler som ble styrt av seierherrene USA, Storbritannia, Frankrike og Sovjetunionen. I tillegg ble også Berlin delt i fire soner. På mange måter ble Tyskland delt i to deler; Øst- og Vest-Tyskland; Berlinmuren var det sterkeste symbolet på skillet mellom Øst- og Vest-Tyskland. På den ene siden opplevde folk frihet, mens på den andre siden ble de spionert og undertrykt.

Berlinmuren

2) Hvorfor ville ikke Stalin at Tyskland skulle bygges opp igjen etter krigen?
Stalin ville for det første forhindre at Tyskland skulle få makten og dermed en trussel igjen ettersom Moskva hadde blitt angrepet to ganger under krigen, og i tillegg ville Stalin at Øst-Tyskland skulle bli straffet og betale store krigserstatninger.
3) Hva var hovedforskjellene på Vest-Tyskland og Øst-Tyskland?
Den store hovedforskjellen på Vest- og Øst-Tyskland var at det var forskjellige ideologier som styrte; i Vest-Tyskland var demokrati, mens Øst-Tyskland var kommunistisk. I Vest-Tyskland gjorde okkupasjonsmaktene sitt beste for å gjenoppreise Tyskland, mens i Øst-Tyskland ville Sovjetunionen straffe Øst-Tyskland. I Vest-Tyskland gikk økonomien oppover og folk kjøpte hvitevarer og nøyde seg med friheten, mens i Øst-Tyskland var viktigste prioritet å holde ting under kontroll og bygge opp Sovjetunionen.

4) Hvorfor ble Berlinmuren bygget?

Berlinmuren ble bygget som sovjetisk forsøk på å forhindre de vestlige okkupasjonsmaktene forsøk på å påvirke folket i Øst-Tyskland. Myndighetene i Sovjetunionen ville ikke at menneskene i Øst-Tyskland skulle se hvor bra de på Vest-Tyskland hadde slik at de skulle bli fristet til å gå over på Vest-Berlins side.

5) Hva er STASI?

STASI var etteretningspolitiet og det politiske politiet i Øst-Tyskland. STASI var en undertrykkende og overvåkende instans for kommunistene. Målet deres var å overvåke alle sider ved innbyggerne og slå ned på eventuelle motstandere. 

6) Hva menes med Glasnost og Perestrojka?

Perestrojka er det russiske ordet for økonomisk utvikling, og betyr omstrukturering av Sovjetunionens økonomi, mens Glasnost er ordet for åpenhet i økonomien. Begge begrepene ble lansert av Mikhail Gorbatsjov som forandring av Sovjetunionens politikk.

7) Hvorfor ble Berlinmuren åpnet?

Det var to årsaker til murens fall; en av årsakene var det sterke presset fra befolkningen om å innføre reisefrihet. Da muren ble bygd så ble familier skilt og folk ville reise og flytte tilbake med sine kjære. Den andre grunnen var den økende flukten fra Øst-Tyskland til Vest-Tyskland. Flere og flere prøvde å ta seg over til Vest-Tyskland men de ble ofte skutt eller fanget, men en dag gikk veldig mange over og da lot vaktene dem krysse muren uten å gjøre noe.

Kilder:

Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen og Skovholt - Tidslinjer 2 - Aschehoug - 2008

Kommunismen og fascismen

Hva var hovedtrekkene ved den fascistiske ideologien? Hvordan skilte den italienske fascismen og den tyske nazismen seg fra hverandre?

Den fascistiske ideologiens hovedtrekk var de nasjonalsosialister, de drev med førerdyrking, de var imperialister og voldelige. Forskjellen mellom den tyske og den italienske fascismen var at Tyskland fokuserte mye mer på raselæren. Den tyske fascismen var mer rasistiske enn den italienske fascisten.

På hvilken måte kom Mussolini til makten i Italia?

Italia var i oppløsning og statsmakten var svak. Mussolini og hans lojale tilhengere marsjerte mot Roma og tok over makten uten vold og på grunn av ustabilitet ga statslederne fra seg makten uten motstand.

Hvorfor oppnådde nazipartiet (NSDAP) så stor oppslutning ved valgene i begynnelsen av 1930-årene?

NSDAP oppnådde mye oppslutning i 1930-årene fordi det var en stor økonomisk krise og enorm arbeidsløshet. I tillegg fungerte ikke Weimar-republikken ettersom det ikke var noen fremgang i landet.

Hva kjennetegnet naziregimet i 1930-årene?

Andre partier ble forbudt. Kommunister og sosialister ble sendt til konsentrasjonsleirene eller så ble de henrettet. Pressen ble ensrettet. Journalistene fikk bare skrive det myndighetene tillot, og den nazistiske propagandaen dominerte i massemediene.

Hva slags menneskesyn hadde nazistene?
Nazistene trodde på rasepolitikk; den ariske rasen var på topp og deretter kom andre raser. Nederst på rasestigen var jødene. Nazistene brukte gamle germanske myter, legender og fortellinger. De brukte også arkeologiske funn for å “bevise” at den ariske rase var mer velutviklet enn de andre rasene.

Hvorfor ble Østerrike innlemmet i Tyskland, og hva var reaksjonene på dette?

Østerrike ble innlemmet inn i det Nazityskland på grunn av at det hadde en stor populasjon med tysktalende mennesker.  Det internasjonale samfunn mente at det bare var naturlig at Hitler underla seg tysktalende land.

Hva vil det si at nazismen og kommunismen var totalitære ideologier? Hva er likhetene og forskjellene på de to ideologiene og på utviklingen i Tyskland og Sovjetunionen?

Nazismen og kommunismen var totalitære ideologier, det vil si at begge ideologiene ville ha total kontroll over samfunnet og gjennomsyre det med sin ideologi. Ideologien skulle prege alle sider av menneskenes liv, enten det gjaldt politikk, økonomi, kultur eller familie. Likhetene mellom ideologiene var at både fascistene og kommunistene var fiender av demokratiet. Begge ideologiene drev med terror, undertrykte all opposisjon og fengslet eller henrettet politiske motstandere. I tillegg drev begge ideologiene med en ekstrem form for førerdyrking. Forskjellene var at kommunistene ville grunnlegge en ny type samfunn, mens fascismen bare ville dyrke nasjonen. I tillegg var fascismen i dens tyske utforming rasistisk, mens kommunistene ikke hadde noen raselære. 

Hansa og Simon

De glade 20-årene, børskrakket og New Deal

1)      Hvorfor gikk det så bra med USA i 20-årene?
USA hadde gått inn i krigen og hjulpet Frankrike og Storbritannia og hadde dermed opprettet en allianse. I tillegg hadde de vunnet krigen. Ettersom det gikk så bra med USA under krigen, så var mange optimister og glade. I tillegg var det stor økonomisk- og kulturell fremgang. Det var stor etterspørsel etter amerikanske varer i Europa, og det førte til flere jobber.

2)      Hvorfor gikk det så dårlig med Tyskland i 20-årene?
Tyskland hadde tapt krigen og seierherrene bestemte hva som skulle med Tyskland videre, og alt ble bestemt i Versaillesavtalen. Blant annet så ble Tyskland gi ifra seg koloniene sine til Frankrike og Storbritannia, de måtte betale store summer for oppbygging og de måtte minske hæren og fikk ikke lov til å ha ulike militære våpen.

3)      Hva var årsakene til det økonomiske krakket i USA i 1929?
Årsakene til det økonomiske krakket i USA i 1929 var at så lett å få lån i banken for å kjøpe aksjer, og den enorme etterspørselen førte til kunstig høye aksjekurser. Da kursene begynte å falle 1929, ville bankene ha tilbake pengene sine. Da eierne solgte aksjen fikk de ikke nok penger til å betale tilbake låne, og bankene måtte kreve inn penger fra andre låntakere, men de kunne ikke betale alltid betale tilbake og dermed endte det med at bankene måtte gå konkurs.

4)      Hvorfor førte børskrakket til en verdensomspennende krise?
Børskrakket ble en verdensomspennende krise fordi USA stod så sentralt i verdensøkonomien at alle land ble trukket med. Det er det to hovedgrunner til: For det første så spilte amerikanske lån til Europa en vesentlig rolle. Disse lånene spilte en vesentlig rolle i europeisk økonomi, men etter børskrakket ville amerikanerne ha tilbake lånene på kort tid, og dette førte til førte til problemer i låntakerlandene. For det andre så hadde ikke amerikanerne råd til å importere så mange varer som før. De landene som hadde produsert varer for eksport til USA, måtte derfor innskrenke denne produksjonen. Det førte igjen til at de fikk store problemer med å betjene gjelden til USA, som måtte betales i dollar.

5)      Nevn noen tekniske nyvinninger som fikk betydning for folk flest i mellomkrigstida.
Nye tekniske nyvinninger gjorde livet behageligere for folk, både i arbeid og fritid. Det var nyvinninger som bil i USA, buss i Europa, radio vokste som massemedium, filmer som et medium for underholdning og fornøyelse, kinoer og i tillegg sted lønnene, og på den måten kunne de ha råd til disse nye tekniske nyvinningene.

6)      Hvordan møtte de europeiske demokratiene den økonomiske krisen?
De europeiske demokratiene hadde problemer med å mestre krisen. Etter at skatteinntektene gikk tilbake fordi bedrifter ble nedlagt og folk mistet arbeidet, nølte de europeiske demokratiene med å sette inn kostbare krisetiltak. De europeiske lederne la høye toll på importvarer og innførte valutakontroll for å holde importen nede.

7)      Nevn noen av de viktigste tiltakene under New Deal.
Franklin D. Roosevelt gikk løs på den økonomiske krisen med stor energi, og han gjennomførte en rekke straffetiltak og fortsatte med flere reformer i årene som fulgte. Noen av tiltakene var at børs og banker fikk ikke lenger opptre så fritt som før; deres virksomhet ble strammere regulert, og det offentlige garanterte for folks bankinnskudd. Arbeidsløse ble satt til å bygge veier, bruer og offentlige bygninger. De fikk lønn fra staten. I tillegg betalte states bøndene for å la være å dyrke deler av jorda og minske buskapen, og det gjorde han for å redusere produksjonen i landbruket og på den måten øke prisene. Dette var noen av tiltakene som Roosevelt gjennomførte; han førte også mange andre tiltak for å hindre en slik krise.

8)      Hvilke demokratier klarte seg best gjennom den økonomiske krisen, og hvorfor?
Demokratier som USA, Storbritannia og de nordiske landene klarte seg best gjennom den økonomiske krisen, fordi i stedet for at det ble autoritær revolusjon, så jobbet staten iherdig med å komme seg gjennom krisen. I land som demokratiet ikke hadde vært stabilt, måtte demokratiet bukke under for autoritære makter, og de statene klarte seg dårligere ettersom en gruppe/enkeltpersoner tok hele makten og gjorde seg selv rikere og brydde seg lite om arbeidsledigheten.

Franklin D. Roosevelt

 Kilder:

Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen og Skovholt - Tidslinjer 2 - Aschehoug - 2008

Den russiske revolusjonen/Sovjetunionen

1.1 Det er en primærkilde fordi han han levde under den tiden og skrev om det han han så.

1.2. Han var positiv til revolusjonen i Russland. Han ser ut til å støtte verdensrevolusjonen som han mener må til for å redde vår jord.

1.3. Rudolf Nilsen var en norsk dikter som skrev for arbeiderklasse og mye av hans verker handler om livet på Østkanten på Oslo.

1.4 På 1920-tallet var Norge i en økonomisk krise. Det var inflasjon, og i 1919 ble alkohol forbudt. Det ble større frykt for kommunismen samtidig som venstresiden i politikken ble sterkere. Arbeiderpartiet ble sosialdemokratisk parti. Etter 1933 begynte økonomien å bedre seg.

2.1 Den russiske revolusjon var et vendepunkt i historien fordi den inspirerte mange andre land til å         gå i samme retning og det fikk ekstremt katastrofale følger for millioner av mennesker.

2.2. Han mente nok dette pga. av den russiske revolusjonen førte til en spredning av forskjellige                idealer som mange hadde ønsket seg, mens den samtidig førte til grufulle totalitære stater verden        over som utføre mange grusomheter mot sine befolkninger, som feks. GULAG-systemet i                    Sovietunionen og sultkatastrofen i Ukraina på 30-tallet.

2.3. E.H Carr var en engelsk historiker som var spesielt interessert i Sovietunionens historie og skrev        en bok på 14 bind om det. Han var spesialisert innen feltet internasjonale relasjoner. Han var i            stor grad venstreorientert selv om han skiftet politisk syn gjennom livet. Under andre verdenskrig        gikk hans politiske meninger stadig mer mot venstre. Selvsagt har hans politiske syn påvirket              hvordan han ser på den russiske revolusjonen, det er jo umulig for et menneske å være totalt               objektivt.

Fortjente Tyskland skylden for første verdenskrig?

Første verdenskrig ble kjempet mellom 1914 til 1918 og krevde flere millioner av sivile og militære liv. Den utløsende årsaken til første verdenskrig var skuddene i Sarajevo. Franz Ferdinand og hans kone var på besøk i Serbia, da Gavrilo Princip skjøt og drepte kronprinsparet. Østerrike-Ungarn stilte et ultimatum; enten skulle Serbia anerkjenne Østerrike-Ungarn som et herredømme eller krig. Serbia nektet å anerkjenne Østerrike-Ungarn som et herredømme og ba bistand fra Russland som var deres alliert. Østerrike-Ungarn var på sin side alliert med Tyskland, som hadde lovet å hjelpe hvis de eventuelt ble angrepet. Etter krigens slutt var det materielle skader for flere milliarder kroner, og stormaktene som hadde vunnet krigen bestemte å gi Tyskland for skylda (Kilde 2: Utdrag fra Versaillestraktaten som gjaldt Tyskland (de allierte vil si: Storbritannia, Frankrike og USA). Spørsmålet er fortjente Tyskland skylden etter første verdenskrig?

Tyskland fikk skylden for første verdenskrig og det er det flere årsaker til. En av grunnene til at stormaktene som hadde vunnet krigen ga skylden til Tyskland var for et første at de ville unngå et tysk herredømme. Og for det andre ville ikke stormaktene ha en konkurrent i Europa som kunne utfordre Storbritannia, Frankrike og Russland som kolonimakter. For det tredje så var Frankrike en av vinnerne, og de ville ha erstatning for de store ødeleggelsene og i tillegg ville de ha hevn for tapene i 1871 under fransk-prøyssiske-krigen.

På den ene siden fortjente Tyskland skylden etter første verdenskrig. For det første så ønsket Tyskland at det skulle bli en krig; den tyske rikskansleren sa til den Østerrike-Ungarns keiseren: “Østerrike-Ungarn må avgjøre hva det skal gjøre for å ordne opp i sitt forhold til Serbia. Men hva Østerrike-Ungarn enn beslutter, kan de være sikre på at Tyskland vil støtte som allierte. Hvis en krig må bryte ut, heller nå enn om ett eller to års tid, når ententene [Storbritannia, Russland, Frankrike] er blitt sterkere” (Kilde 5: Den tyske rikskansleren til Østerrike-Ungarns keiser). I dette utsagnet oppfordret rikskansleren til krig nå før ententene ble sterkere. For det andre så angrep Tyskland og Østerrike-Ungarn Serbia og Frankrike før det var blitt erklært krig (Kilde 1: Kommisjonens konklusjon). Og for det tredje så brøt Tyskland Belgia og Luxembourgs nøytralitet ved å sende soldater dit for å angripe Paris og Serbia. På den måten ble også Storbritannia med i krigen etter at Belgias nøytralitet ble brutt for Belgia hadde en beskyttelsesavtale med Storbritannia.

På den annen side er det uklokt å gi en stat hovedskylden for en krig, og i tillegg fortjente ikke Tyskland hele skylden etter første verdenskrig. En av grunnene til det er at det var ikke Tyskland som hadde stilt ultimatumet om anerkjennelse eller krig. Som historikeren Holger Herwig sa i sin bok “The Outbrake of World War One”: “Initiativet til krigen lå hos Østerrike-Ungarn. Det var de, og ikke Tyskland, som valgte militære fremfor diplomatiske midler. Både utviklingen og tempoet i juli-krisen [etter Franz Ferdinand ble skutt] ble bestemt av Østerrike-Ungarn. Østerrike-Ungarn bestemte seg for krig, ba om tysk støtte og utnyttet dette” (Kilde 12: Historikeren Holger Herwig). En annen grunn er at Tyskland gjorde det alle stormaktene hadde gjort; nemlig hjulpet sine allierte. Østerrike-Ungarn henvendte seg til Tyskland om de kunne få støtte i ultimatumet, og som sin plikt som alliert sa Tyskland ja. Det samme gjorde Russland for Serbia da østeriske soldater mobiliserte seg ved grensa. Russland så Tyskland som en trussel, og ba om bistand fra Frankrike; og Frankrike gjorde sin plikt som alliert og hjalp Russland og Serbia mot sentralmaktene.

Som konklusjon kan vi si at Tyskland alene ikke burde ha fått hovedskylden for første verdenskrig ettersom de gjorde det hver alliert hadde gjort; nemlig støttet sin alliertes beslutning. I tillegg var ikke det Tyskland som stilte ultimatumet. Skylden burde heller ha blitt delt ut til de to statene som utløste krigen; nemlig Østerrike-Ungarn og Serbia. Enhver stat som var med i krigen burde ha fått litt skyld på grunn av krigen.  En verdenskrig blir kjempet mellom flere stater, og da bør skylden bli delt hos alle partene!

Kilder:

Kilde 1: Kommisjonens konklusjon

Kilde 2: Utdrag fra Versaillestraktaten som gjaldt Tyskland

Kilde 5: Den tyske rikskansleren til Østerrike-Ungarns keiser

Kilde 12: Historikeren Holger Herwig

https://drive.google.com/file/d/0BzXIRimUDOLNUEtXV0xVTm50TzA/edit

Våpenteknologi

En grunn til at krigen varte så lenge var den nye våpenteknologien som ble tatt i bruk, kombinert med at det var stillestående kamper. Man hadde blant annet maskingevær. Maskingeværet gjorde det mye vanskeligere for angripere å bevege seg framover, gi og med at de lett kunne plaffes ned.
Et annet våpen som ble mye brukt og som kan ha bidratt til at krigen varte så lenge var tanks. Tanks er store, de beveger seg sakte de første tanksene under krigen kjørte ikke fortere enn 4,8km i timen. Tanks er også vanskelige å ødelegge. Det kan tenkes at det var mange kamper hvor man brukte en del tid på å ødelegge tanks.
Noen giftige gasser ble også brukt som våpen under første verdenskrig. Sennepsgass ble brukt og var et av de dødeligste våpnene. De påført gassen kunne kjenne effektene etter 12 timer, og gassen kunne ta så lang som 5 uker på å drepe. Hvis dette ble brukt hyppig er det ikke rart krigen varte lenge.
Kombiner dette med at hærene var større enn noensinne, gi å med at det var flere mennesker på kloden enn noensinne (http://en.wikipedia.org/wiki/World_population_estimates), og at kampene ikke foregikk på store åpne gressletter med hærene masjerene mot hverandre.

Kilder:

http://www.historyonthenet.com/ww1/weapons.htm

http://www.firstworldwar.com/weaponry/

http://en.wikipedia.org/wiki/World_population_estimates

Skuddene i Sarajevo

1. Hva var Den sorte hånd?

Den sorte hånd var en terrorgruppe som hadde som mål at de serbiske områdene av Bosnia skulle bli en del av Serbia.

2. Hva var deres forbindelse til Serbia?

Den sorte hånds forbindelse til Serbia var at gruppen var sponset av den serbiske staten.

3. Hvem var Gavrilo Princip?

Gavrilo Princip var den som skjøt og drepte den østerrikske tronarvingen Franz Ferdinand. 

4. Hvem var Franz Ferdinand?

Franz Ferdinand var tronarvingen i Østerrike og skulle overta tronen etter sin onkel.

5. Hvorfor hatet de bosniske serberne Franz Ferdinand?

De bosniske serberne hatet Franz Ferdinand fordi han var en del av familien som bestemte at de serbiske områdene fortsatt skulle være en del av Bosnia.

6. Hvem var Østerrike-Ungarn alliert med?

Østerrike-Ungarn var alliert med Tyskland.

7. Hvorfor erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia?

Østerrike-Ungarn stilte et ultimatum; enten skulle Serbia anerkjenne Østerrike-Ungarn som et herredømme eller krig. 

8. Hvem var Serbia allierte med?

Serbia var alliert med Russland.

9. Hvem var Russland alliert med?

Russland var alliert med Frankrike og Storbritannia.

10. Forklar hvordan mordet på Franz Ferdinand kunne utløse en verdenskrig.

Etter skuddene i Sarajevo, stilte Østerrike-Ungarn et ultimatum. Serbia nektet å anerkjenne Østerrike-Ungarn som et herredømme, og da erklærte Østerrike-Ungarn krig. Østerrike-Ungarn var allierte med Tyskland, så Tyskland ble med i krigen på Østerrike-Ungarns side. På den andre siden var Serbia alliert med Russland, og var på deres side under krigen. Ettersom Russland var med i krigen, ble Frankrike også dratt med inn ettersom Frankrike og Russland var allierte. Storbritannia ble med i krigen etter at Tyskland sendte troppene sine til Belgia, som hadde beskyttelsesavtale med Storbritannia, for å angripe Frankrike.  

Gavrilo Princip

                                                     Franz Ferdinand

                             Allianse-systemet var en av årsakene til at det ble en verdenskrig.

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Den_svarte_h%C3%A5nd

Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertesvaag, Eliassen & Skovholt - Tidslinjer 2 – Aschehoug - 2008

Elfriede Kuhr

Velg en av personene vi har lest om i timen. Hvilke hendelser var personen vitne til? Det kan dreie seg om slag de var med i, steder hvor de var, teknologi de brukte, osv. Finn ut mer om disse hendelsene og sammenlign den informasjonen du finner med hvordan personen fra Krigens skjønnhet og sorg fremstilte/opplevde det. (Med andre ord: sammenlign makrohistorien med mikrohistorien.)

Elfriede var 12 år gammel tysk skolepike som var vitne til hvordan folk feiret krigsutbruddet. Elfriede stusset over at de tyske troppene dro vestover for å kjempe der. Elfriede blir sammen med en løytnant som senere ble drept og hun så kisten han bli bert forbi. Hun og flere andre synes ikke lenger at krigen var noe stas. Hennes opplevelser stemmer overens med historien; tyske tropper skulle kjempe først på vestfronten før de skulle kjempe mot russerne på østfronten.

Denne planen var en del av den Schleiffenplanen. Tyskland måtte kjempe på to fronter ettersom Russland i øst og Frankrike i vest var allierte. Schleiffenplanen gikk ut på at tyske myndigheter sendte alle sine styrker til vest for å erobre og ødelegge/svekke det franske forsvaret, og deretter skulle alle de tyske troppene snu og bare tenke på Russland. Planen ble ikke suksessfull av flere grunner. En av dem er at Tyskland undervurderte Belgia. Tyske tropper hadde tenkt å ta Frankrike gjennom Belgia, og forventet ikke så stor motstand. I tillegg trodde tyskerne at planen var så gjennomført og planlagt at de ikke regnet med hvor rask den franske hæren var. Den franske hæren kjempet tilbake og tyskerne fikk større motstand enn de hadde regnet med.

Elfriede skrev i dagboken sin at hun ikke visste hvorfor tyske tropper dro mot vestfronten og det er riktig ettersom planen ikke var kjent for de tyske borgerne.