søndag 19. oktober 2014

De glade 20-årene, børskrakket og New Deal

1)      Hvorfor gikk det så bra med USA i 20-årene?
USA hadde gått inn i krigen og hjulpet Frankrike og Storbritannia og hadde dermed opprettet en allianse. I tillegg hadde de vunnet krigen. Ettersom det gikk så bra med USA under krigen, så var mange optimister og glade. I tillegg var det stor økonomisk- og kulturell fremgang. Det var stor etterspørsel etter amerikanske varer i Europa, og det førte til flere jobber.
2)      Hvorfor gikk det så dårlig med Tyskland i 20-årene?
Tyskland hadde tapt krigen og seierherrene bestemte hva som skulle med Tyskland videre, og alt ble bestemt i Versaillesavtalen. Blant annet så ble Tyskland gi ifra seg koloniene sine til Frankrike og Storbritannia, de måtte betale store summer for oppbygging og de måtte minske hæren og fikk ikke lov til å ha ulike militære våpen.
3)      Hva var årsakene til det økonomiske krakket i USA i 1929?
Årsakene til det økonomiske krakket i USA i 1929 var at så lett å få lån i banken for å kjøpe aksjer, og den enorme etterspørselen førte til kunstig høye aksjekurser. Da kursene begynte å falle 1929, ville bankene ha tilbake pengene sine. Da eierne solgte aksjen fikk de ikke nok penger til å betale tilbake låne, og bankene måtte kreve inn penger fra andre låntakere, men de kunne ikke betale alltid betale tilbake og dermed endte det med at bankene måtte gå konkurs.
4)      Hvorfor førte børskrakket til en verdensomspennende krise?
Børskrakket ble en verdensomspennende krise fordi USA stod så sentralt i verdensøkonomien at alle land ble trukket med. Det er det to hovedgrunner til: For det første så spilte amerikanske lån til Europa en vesentlig rolle. Disse lånene spilte en vesentlig rolle i europeisk økonomi, men etter børskrakket ville amerikanerne ha tilbake lånene på kort tid, og dette førte til førte til problemer i låntakerlandene. For det andre så hadde ikke amerikanerne råd til å importere så mange varer som før. De landene som hadde produsert varer for eksport til USA, måtte derfor innskrenke denne produksjonen. Det førte igjen til at de fikk store problemer med å betjene gjelden til USA, som måtte betales i dollar.
5)      Nevn noen tekniske nyvinninger som fikk betydning for folk flest i mellomkrigstida.
Nye tekniske nyvinninger gjorde livet behageligere for folk, både i arbeid og fritid. Det var nyvinninger som bil i USA, buss i Europa, radio vokste som massemedium, filmer som et medium for underholdning og fornøyelse, kinoer og i tillegg sted lønnene, og på den måten kunne de ha råd til disse nye tekniske nyvinningene.
6)      Hvordan møtte de europeiske demokratiene den økonomiske krisen?
De europeiske demokratiene hadde problemer med å mestre krisen. Etter at skatteinntektene gikk tilbake fordi bedrifter ble nedlagt og folk mistet arbeidet, nølte de europeiske demokratiene med å sette inn kostbare krisetiltak. De europeiske lederne la høye toll på importvarer og innførte valutakontroll for å holde importen nede.
7)      Nevn noen av de viktigste tiltakene under New Deal.
Franklin D. Roosevelt gikk løs på den økonomiske krisen med stor energi, og han gjennomførte en rekke straffetiltak og fortsatte med flere reformer i årene som fulgte. Noen av tiltakene var at børs og banker fikk ikke lenger opptre så fritt som før; deres virksomhet ble strammere regulert, og det offentlige garanterte for folks bankinnskudd. Arbeidsløse ble satt til å bygge veier, bruer og offentlige bygninger. De fikk lønn fra staten. I tillegg betalte states bøndene for å la være å dyrke deler av jorda og minske buskapen, og det gjorde han for å redusere produksjonen i landbruket og på den måten øke prisene. Dette var noen av tiltakene som Roosevelt gjennomførte; han førte også mange andre tiltak for å hindre en slik krise.

8)      Hvilke demokratier klarte seg best gjennom den økonomiske krisen, og hvorfor?
Demokratier som USA, Storbritannia og de nordiske landene klarte seg best gjennom den økonomiske krisen, fordi i stedet for at det ble autoritær revolusjon, så jobbet staten iherdig med å komme seg gjennom krisen. I land som demokratiet ikke hadde vært stabilt, måtte demokratiet bukke under for autoritære makter, og de statene klarte seg dårligere ettersom en gruppe/enkeltpersoner tok hele makten og gjorde seg selv rikere og brydde seg lite om arbeidsledigheten.



Franklin D. Roosevelt


 Kilder:
Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen og Skovholt - Tidslinjer 2 - Aschehoug - 2008